21. april 2010

Viktigheten av kunstfag i skolen

Kunst og håndverksfaget i Norgen startet ved at ferdighetsfagene tegning, håndarbeid for jentene og sløyd for guttene, kom med i skolens fagkrets på slutten av 1800-tallet. I 1960 ble fagene slått sammen til faget forming og jenter og gutter fikk dermed samme undervisning. Etter L97 fikk faget navnet kunst og håndverk.(Haabelstad og Vavik, 2004)

Faget kunst og håndverk har ikke støtte i et bestemt vitenskapsfag, men har en solid og veletablert praktisk-estetisk basis fra kulturkilder innen bildekunst, kunsthåndverk og folkelig håndverk, på nasjonalt og internasjonalt plan.(Haabelstad og Vavik, 2004)

Boka Wow-faktoren er et globalt forskningskompendium, om kunstfagenes betydning i utdanningen og oppsumerer funnene i et UNESCO-prosjekt, utført i samarbeid med Australia Council for the Arts og the International Federation of Arts Councils and Culture Agenceies i 2004. I boka presenterer Anne Bamford noen av de helt sentrale egenskapene og verdiene av å ha kunstfag integrert i skolen.

Et vesentlig funn i forskningen er den dokumenterte virkninger av kunstfag i utdanningen. Det kommer frem to tydelige aspekter; utdanning i kunstfag, og utdanning gjennom kunstfag. (Bamford, 2008)

Med utdanning i kunstfag menses opplæring i ferdigheter i det enkelte kunstformen, som billedkunst, dans etc. De positive virkningene av denne type utdanning var forbedret innstilling til skole og læring, økt kulturell identitet, og styrket oppfattning av personlig tilfredsstillelse og velferd. (Bamford, 2008)

Når det snakkes om utdanning gjennom kunstfag, gjelder det utdanning som bruker kreativ og kunstnerisk pedagogikk i undervisningen av hele pensumet. Kunstfagene blir en del av alle fag og samarbeider tverrfaglig. Ved en slik utdanning øker den samlede akademiske prestasjonen, reduserer uvilje mot skolen og fremmer positive kognitiv overføring. (Bamford, 2008)

Skapende arbeid vil kunne gi utvikling av hele mennesket og mulighet til å erfare hvor en har sin styrke. Skapende arbeid er med på å oppøve evnen til å kommunisere og gi utrykk for våre opplevelser, tanker og meninger gjennom estetiske utrykk.(Haabelstad og Vavik, 2004)

Kunsten understreker hvordan ulike fenomener relaterer til hverandre og på denne måten fremmer den helhetlig tenkning og sammenstilling av ideer, noe som er fundamentalt for verdens fremtid. På bakgrunn av dette vil kunsten være av grunnleggende betydning for utdanning, som middel til å gi elevene sosiale og intellektuelle overlevelsesevner for fremtiden. Oppfinnsomhet, design og innovasjon er nødvendig for overlevelses i dagens økonomi. Innovasjon krever at ideer kan flyte fritt, noe som igjen krever at folk blir kreativt og godt utdannet. (Bamford, 2008)

Faget kunst og håndverk står sentralt i utviklingen av den kulturelle allmenndannelsen. Estetisk kompetanse er en kilde til utvikling på flere nivåer, fra personlig vekst, via innflytelse på ens egne omgivelser til kreativ nytenkning i et større samfunnsperspektiv. (LK06) Rollo May sier det på denne måten; ”Om du ikke uttrykker dine egne, originale tanker, om du ikke lytter til din egen væren, har du forrådt deg selv. Da har du også forrådt fellesskapet vårt, ved å ikke gi ditt bidrag til helheten” (May, 1975:10)

Samtidens estetiske kultur går utover hva vi tidligere har kalt kunst. Ettersom kunstens innflytelse på kommunikasjon, teknologi og meningsdannelse øker, vil skolene våre trenge å fokusere på kunstnerisk utdanning som oppmuntring til kritisk tenkning, problemløsning og refleksjon. (Bamford, 2008) Fagplanen i kunst og håndverk vektlegger kunnskap om visuell kommunikasjon som en styrket mulighet til å delta i samfunnet.

”Kunnskap om form, farge og komposisjon er avgjørende for å lage produkter som fungerer, og for å framføre visuelle budskap på en hensiktsmessig måte. Kunnskapen kan bidra til personlig utvikling som er en forutsetning for målrettet kreativ idéutvikling, visuell kommunikasjon og produksjon. Slik kunnskap vil kunne styrke muligheten for deltakelse i demokratiske beslutningsprosesser i et samfunn der informasjon i økende grad kommuniseres visuelt.” (LK06)

Nytteperspektivet et estetisk problem

Selv om det meste av læreplanens estetiske dimensjon er bundet av et nytteperspektiv, er det viktig å tenke på at kunst omhandler sanser og følelser, frihet til å tenke, utrykke og skape. De er også et middel for selvrealisering. Kunstfilosofien gir utrykk for viktige aspekter som den estetiske dimensjonen i læreplanen mangler. Kunstfilosofien åpner for at individet kan oppnå nærkontakt med sine sanser og følelser. Sansing kan ikke være underlagt et nytteaspekt – sansingen må være fri. Og fri sansing er en forutsetning for virkelig kreativitet.” (Jull og Norskog, 2006)

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar